Lenk-o-rama

For et par år siden innførte jeg vanen med å blande tekster jeg hadde skrevet selv med lenker til saker på nett som interesserer meg. Den tråden plukker jeg opp i dag. Dette er det åttende innlegget der jeg samler opp og deler andres arbeid - kjør!

Bildet tilhører MR38 og er delt under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.

Kristin Storrusten, norsk bloggpionér og opphavskvinnen bak den fantastiske nett-tegneserien Sivilstatus, har startet kongeblogg. Eller, egentlig tror jeg det er en tiarablogg som Kristin prøver å gjøre marginalt mindre lettsindig gjennom å plassere den i sjangeren "kongestoff". Jeg er republikaner av så mange grunner, men elsker Kristins kunnskapsrike og vittige skrivestil. Og enhver blogg som publiserer bilder av dronning Margrethe av Danmark er en blogg jeg vil lese.

Jeg hører mye på podkast for tiden, og en jeg liker godt når jeg stort sett vil underholdes og mores, er Reply All: A Show About the Internet fra Gimlet Media. Særlig spalten Yes Yes No, der redaksjonens to nett-kyndige forklarer nettfenomener for den noe akterutseilte grunnleggeren av Gimlet, er fine glimt inn i hvordan internettetkultur utvikles og spres.

Liker du god pastasaus, men ikke å lage mat? Prøv Marcella Hazans smørtomatsaus. Det mest kompliserte skrittet består i å skrelle en løk og dele den i to, og sausen er så god at jeg i perioder har spist den to ganger om dagen. Jeg har tilpasset oppskriften til norske forhold og bruker to bokser knuste tomater fra Mutti, 60 gram smør og én gul løk. Jeg pleier å blande pasta og saus med en raus neve revet parmesan før jeg serverer retten.

Dette ble visst en utgave av lenk-o-rama blott til lyst, så da passer det fint å avslutte med å vise frem fenomenet hamsterrumpevideoer. Det finnes flere titalls youtube-snutter viet fenomenet "hamster prøver å komme seg inn i litt for trang åpning mens rumpa dens tyter ut på en komisk måte".

Even in these garish times

But I do think you have to watch out, even in these garish times; you have to watch out for the point at which the splendor collapses into absurdity. Maybe they are all watching out, all the old women I see on Queen Street: the fat woman with pink hair; the eighty-year-old with painted-on black eyebrows; they may all be thinking they haven’t gone too far yet, not quite yet. Even the buttercup woman I saw a few days ago on the streetcar, the little, stout, sixtyish woman in a frilly yellow dress well above the knees, a straw hat with yellow ribbons, yellow pumps dyed-to-match on her little fat feet—even she doesn’t aim for comedy. She sees a flower in the mirror: the generous petals, the lovely buttery light.

Alice Munro i novellen Bardon Bus fra samlingen The Moons of Jupiter

Jeg både vil og ikke vil passe på. For tiden er jeg opptatt av rødoransje, og ser for meg at jeg kan gå inn i alderdommen som en slags rødoransje versjon av Mia Berner. Det er vel ikke det verste.

En helt vanlig kropp

Jeg var over tjue år gammel før jeg tenkte om en helt vanlig mann med en helt vanlig mannekropp at «han der er tjukk». At han der, han på førtifem eller kanskje femtifem, med dobbelthake og en mage som presser mot skjorteknappene, han er tjukk.

En venninne klaget over at faren hennes begynte å bli feit. Han var en helt vanlig femtiåring, mosjonerte mye, lange, slanke lemmer, men nå med en liten kulemage. Jeg skjønte ikke hva hun mente. Feit? Han hadde bare sånn kropp. Lang og tynn med en bul på midten. En helt vanlig kropp.

At kvinner var tjukke, det så og tenkte og mente jeg hele tiden.

En helt vanlig kvinne på femti år, med hengende pupper og litt ekstra fett over mage og rumpe, hun var feit. Tjukk. Og i tillegg: kanskje litt deprimert, grå, trist, lei, kjei. Stygge klær, så jeg, på den kroppen. En grå og lut mann med bul på magen og slapp skjorte og bilbukser var bare en helt vanlig mann. Ikke mer og ikke mindre. En helt vanlig kropp.

På samme tid som jeg så disse tjukke kvinnene og ikke så de tjukke mennene, klippet jeg håret helt kort med maskin. Jeg trasket rundt i min brors avlagte feltbukser og kjøpte feltstøvler i str. 37, ville være kvinne på min egen måte. Og håpet at jeg ikke ville bli hengete og feit og grå og deprimert når jeg ble eldre.

Jeg var over tjue år gammel før jeg tenkte om en helt vanlig mann med en helt vanlig mannekropp at «han der er tjukk», og jeg fikk sjokk da jeg oppdaget det. Det tenkte jeg på da jeg leste om fr.martinsens sure feminisme:

Og du, min unge venn, du kommer også til å se sånn ut når du blir 60. For du kommer mer eller mindre til å beholde den stilen du har nå med ørepynt og hår og klær. Og da, kommer de som er yngre enn deg til å peke. Da er det din tur. For det er ikke form og farge det er noe feil med, det er hvem som bærer det. Uansett hva kvinner over 50 bærer, blir det feil. Dette vil skje deg også, med mindre du ser til satan å bli feminist.

Lenk-o-rama

Egenprodusert tekst står på vent for tiden, men jeg synes lenkedeling er en fin måte å holde bloggen lunken på. Et par ganger i måneden publiserer jeg et innlegg med lenker til innhold på nett som har interessert meg i det siste. Dette er det sjuende innlegget der jeg samler opp og deler andres arbeid - kjør!

Bildet tilhører MR38 og er delt under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.

To blogger jeg har fått sansen for den siste tiden er Notisboka (om skolepolitikk med mer) og Grønt og fint (om matlaging og annet, med en miljøvennlig vri), begge med samme opphavskvinne. Gode tekster og fine bilder for en dag man vil surfe litt rundt. Eller kanskje følge fast, med feedly, som jeg gjør.

Føler jeg meg ekstra surmaget en dag, tar jeg en tur innom skikk og bruk-spalten til Magdalena Ribbing, Fråga om hyfs och stil i DN.se, og ler av hva svenskene ergrer seg over. Det er godt vi er flere surpomper her i verden.

Forrige uke lærte jeg at marsvin er dansk for nise-familien (se også nederst her), så et dansk marsvin kan fort finne på å være en hval. Nabospråk er rare greier. Nå skal jeg nok bruke litt tid på å lese i Den Store Danske, fordi oppslagsverk gjør dagen bedre.

Her er et marsvin. NB! BONUS!: KATT.

Lenk-o-rama

Et par ganger i måneden publiserer jeg et innlegg med lenker til innhold på nett som har interessert meg i det siste. Dette er det sjette innlegget der jeg samler opp og deler andres arbeid - kjør!

Bildet tilhører MR38 og er delt under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.

Dagbladet-journalist Inger Merete Hobbelstad fører en god blogg, og får skrevet det jeg selv mener om Kathrine Aspaas' raushets-evangelium med tilhørende nylig debatt: «Vekten på hvor viktig det er å være trygg, å bli støttet, å kunne sette sjøbein i seg selv og stå støtt også når det stormer, og bevisstheten om at dette er så lett bestandig, er av det gode. Men så er det så lett å blåse det opp, påklistre det en altfor høy prislapp og bruke det som onesize-visdom også i situasjoner der det ikke hører hjemme [...] Og plutselig er vi i en My Little Pony-episode med manus av George Orwell.»

Har du ett eller flere barn i omgangskretsen? Har du begrenset med plass hjemme, men trenger noen sysler du kan ta frem når de er på besøk? Klistremerkebøker - også kalt aktivitetsbøker med klistremerker - kan være det du leter etter. De finnes for de fleste aldersgrupper frem til tenåringsstadiet, tar liten plass, og kan brukes om og om igjen. Undersøk din nærmeste bokhandel eller søk på internett for konkrete tips. Jeg kjenner noen som jeg tror ville ha glede av denne.

En av mine favorittbloggere, fr.martinsen, har en viktig tekst om politiets twitring ute på journalisten.no: «Livet gir de fleste av oss erfaringer, de vi kjenner og er glad i er også folk som ikke får til livet sitt så godt. Som ruser seg og lukter vondt, noen som blir altfor redde, noen som utagerer. Og om vi ikke alltid klarer å beherske oss selv, vil vi ikke at elendigheten skal være gjenstand for andres spøk. Og av de profesjonelle venter vi, at de oppfører seg profesjonelt. Spøkene sine kan de ha på kontoret.» fr. martinsen kommenterer også politiets reaksjon på hennes tekst her.

Første halvdel av mars har gått litt trått. Da er det mye oppmuntring i å se på denne filmen og tenke på at det finnes hamstereiere som går langt for å glede gnageren sin:

Lenk-o-rama

Et par ganger i måneden publiserer jeg et innlegg med lenker til innhold på nett som har interessert meg i det siste. Dette er det femte innlegget der jeg samler opp og deler andres arbeid - kjør!

Bildet tilhører MR38 og er delt under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.

Jay Miranda har samlet lenker til bloggene til et knippe tjukke damer med fet stil, ta en titt på bildene!

Vi diskuterer ofte hvordan den ikke-innvandrede majoriteten ser på den innvandrede minoriteten. På bloggen Bak rosa burkaer og gula mullaskjegg kan du lese om hvordan minoriteten ser på majoriteten, og hvorfor dette perspektivet er viktig: «Ingen kan ikke bygge en bro alene, men å ro alene er mulig. Kanskje er vi i stedet roere, som ror mellom to øyer, og når vi når majoritetsøya kan vi, ved tale og væremåte, forsikre majoriteten om at de små figurene de ser gjennom kikkerten, når de skuer mot minoritetsøya, hverken er eksotiske eller farlige. Men hvem ror den andre veien? Hvem forsikrer dem som ikke kan ro, eldre, ressurssvake eller/og resignerte at de er ønsket?»

På bloggen Vårljos skriver Kristine Tofte fint om da det gikk opp for henne at unge gutter får lite kroppskontakt. Dult borti en gutt, du også!

Og til slutt: Forrige uke skrev jeg om løshår. Flickr-brukeren Bob B. Brown har delt en rekke bilder merket «Random weave sighting», tilfeldig observasjon av løshår. Vi ser remser og floker av løshår forlatt på parkeringsplasser og langs veikanter. Jeg liker prosjektet!

Typisk eksempel på henslengt løshår. Bildet tilhører Bob B. Brown og er delt under en CC BY-NC 2.0-lisens.

Løshår

Mange kvinner bruker løshår! Enten hver dag, eller til spesielle anledninger. Både syntetisk hår og ekte menneskehår er i bruk.

Bildet viser løshår i en salong i USA, og tilhører John Kannenberg. Delt under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.

Løshår er et gammelt fenomen, tenk bare på avbildninger av hårfrisyrer fra oldtidens Egypt. Det varierer imidlertid hvor kulturelt akseptert det er å være åpen om at man fyller på sveisen:

While American women once hid the fact that they outsourced their fuller hair styles, a new generation of female starlets, including Jessica Simpson, Britney Spears and Fergie, openly admits to wearing other women’s hair.

Read more here: http://www.newsobserver.com/2013/02/28/2711689/desire-for-hair-extensions-fuels.html#storylink=cpy

- The News & Observer: Desire for hair extensions fuel a booming global market

Bloggere som Ulrikke Lund og Caroline Berg Eriksen («Fotballfrue») bruker begge løshår, og skriver gjerne om det, for eksempel her og her. En grunn til at de ikke legger skjul på bruken, er kanskje at de ofte annonserer for, eller samabeider med, salonger som spesialiserer seg på feltet. Det er for øvrig kostbart å kjøpe og få satt på løshår, hos salongen Hendrix Hair i Oslo begynner prisene på kr 5800. Og høsting av naturlig hår til bruk som løshår er et voksende marked. Som alle milliardindustrier gir også denne grobunn for etiske spørsmål, som først og fremst handler om hvor håret kommer fra.
 
Moderne løshår kalles gjerne «hair extensions» eller bare «extensions», også på norsk . I sammenheng med afrohår er det vanlig å snakke om «hair weaves» eller «weaves», men alle fire begreper brukes også om hverandre. Løshåret festes vanligvis med teip-remser inntil hårfestet, eller det sveises på med keratin. For krusete hår bruker man ofte fletteteknikker. Wikipedia har en utfyllende, engelsk artikkel om løshår, med flere eksempler på festeteknikker.

Bildet viser innfletting av løshår i en salong i Namibia, og tilhører David Roberts. Delt under en CC BY-NC 2.0-lisens.

Det er ulike grunner til at kvinner bruker løshår. Noen vil skape en illusjon av tykkere og lengre hår, på samme måte som kvinner som fyller opp skautet sitt eller kvinner som bruker hårsmultring. Selv har jeg fint, nordisk hår, og kan aldri få en lang og tykk hårmanke à la rød løper uten å ty til løshår.

For kvinner med afrohår som ønsker glatt hår, kan løshår være et alternativ til etsende, kjemisk utglatting. Her er en blogger som påpeker at ferdig glattet løshår er mindre tidkrevende i hverdagen enn for eksempel mekanisk utretting med varme glattetenger eller krølljern. Her er en annen blogg som bruker de samme argumentene: Løshår er mer skånsomt enn kjemikalier og varme. Tidligere har jeg skrevet om det sosiale stigmaet ved krusete hår, og det er langt fra bare nigerianere som disse som drømmer om glatte lokker.

Jeg synes det er veldig interessant at mange kvinner har et så sterkt ønske om langt og tykt - og for noen: glatt - hår at de tar i bruk løshår, fylt skaut eller smultring for or å gi inntrykk av at de har det. Neste innlegg om hår kommer til å handle om kvinnehår som ikke vokser på hodet!